“Å gjøre ingenting blir kjedelig etter kort tid”; Gustav Klimts ideer om livet - som de fleste av hans malerier - var alltid fulle av spenning, farger og bevegelse. Som i oljemaleriet Bauerngarten, som han laget i 1907 med en rekke andre kjente hage- og landskapsmalerier, er spenning og bevegelse en viktig del av kunsten hans. Han fant inspirasjon i de dekadente årene fra 1890 til 1917 på en tur med familie og venner, der han oppdaget den rustikke og naturlige hagen til Mayr-Hof i Litzlberg for seg selv og sin kunst. Den østerrikske kunstneren var i sin kreative storhetstid og begynte på den tiden å oppdage noen nye teknikker, motiver og komposisjoner for seg selv.

Med sin unike sammensetning av farger og former er maleriet Bauerngarten et av kunstnerens mest kjente og mest populære malerier og ble auksjonert bort i 2017 som det tredje dyreste maleriet i europeisk kunsthistorie. Utfyllende farger - som Klimt ofte ga verkene sine - fengsler også dette bildet i det rødgrønne skjemaet med en fargerik, gratis og likevel harmonisk komposisjon, som forsterkes av det trekantede arrangementet av blomsteroppsatsene på den grønne engen. Den uvanlige trekantsammensetningen kan sees i noen av Klimts verk på denne tiden. Det gir en følelse av kondens, jevnhet og orden, som gjenspeiler en spesiell forståelse av naturen gjennom det tilfeldige, naturlige arrangementet av blomstene i denne geometriske formen. På den ene siden ser naturen usminket, vill og fri ut, på den andre siden virker den så feilfri at det er mulig for henne å skape angivelig feilfri og "perfekte" ting. Med sine forskjellige nyanser av grønt og det uplanlagte arrangementet viser den grønne bakgrunnen også naturligheten og livligheten i landskapet og naturriket. Ulike, varme og dypt skinnende toner i den røde og gule fargefamilien blir lysere og lysere oppover gjennom individuelle felt av valmuer, tusenfryd og roser i forskjellige, lyse farger, til noen hvite skinnende blomster strekker seg som en krone over den andre. Det blå feltet med glem-meg-ikke-blomster i hjertet av maleriet representerer et brudd og samtidig et blikkfang, hvis lyse farge danner et støtte- og utgangspunkt på grunn av den sterke kontrasten.

Ved å bruke impresjonistiske teknikker for bildedesign, som primært retter seg mot betydningen av motivet bak overflaten, skildrer Klimt skjønnheten og vitaliteten til plantene, som er gjennomtenkte i forhold til hverandre og likevel fremstår vilkårlige og kraftige. I følge Klimt er naturen, som mennesker, en egen kraft som unngår alle begrensninger og liv og trives uavhengig av all ytre påvirkning. Det er ikke å bli sett på som en reaksjon på mennesker eller på folks syn på naturen, men som den eneste bæreren av liv og vitalitet. Det firkantede formatet ble også bevisst valgt av kunstneren for å lede blikket til bestemte punkter gjennom komposisjonen på bildet alene. Det firkantede formatet skaper en balanse og får hvert hjørne av maleriet til å være synonymt. Det ser ut som en del av naturen, hvis egenskaper og motiver er uavhengige av hverandres homositet.

---

Hyttehage · Gustav Klimt