Gustav Klimt sa en gang om seg selv: ”Det er ikke noe spesielt med meg. Jeg er en maler som maler dag etter dag fra morgen til kveld. Alle som noen gang vil vite noe om meg, bør se nøye på bildene mine. ”Klimt, som bare likte å male i sandaler og en kaftan, spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kunstscenen i Østerrike og er nå en av de mest berømte malerne i landet. Hans malerier, som kan tilskrives Wiener jugendstil, er fulle av symbolikk. Hans foretrukne emne var kvinnekroppen og en åpen, provoserende fremstilling av seksualitet på den tiden. Klimt var av den oppfatning at enhver form for kunst har noe erotisk ved seg. Det sies at han har hatt mange affærer, blant annet med mange av sine klienter som han portretterte. Imidlertid var han alltid ekstremt diskret.
Klimt ble født den andre av syv barn. Faren var en moderat vellykket gullgraverer, så familien levde i svært dårlige forhold. I en alder av 14 år kunne Klimt melde seg på Wien School of Applied Arts med et stipend. Victor Berger og Michael Rieser var blant lærerne hans. Han beundret Hans Makart, en av de ledende historiemalerne på 1800-tallet. Et år etter at han ble registrert, gikk også hans yngre bror Georg Klimt på kunst- og håndverksskolen. Sammen med collegevennen Franz Matsch grunnla de to brødrene et ateliersamfunn i 1888 og godtok mange ordrer for kirker og andre offentlige bygninger. Klimts far og bror Ernst døde i 1892. Den plutselige døden til dem begge og det økonomiske ansvaret han nå måtte bære overfor familien og broren, hadde også innflytelse på Klimts stil. Mens hans tidligere arbeider fremdeles viste noen akademiske trekk, ble hans senere bilder mer moderne og mer kritiske. Det tidligste verket fra Klimts berømte gyldne fase var "Pallas Athene". I årene som fulgte skulle gull spille en sentral rolle og det dominerende elementet i hans verk, som i de berømte verkene "Kysset" eller "Adele Bloch-Bauer".
Det profesjonelle samarbeidet mellom Klimt og Matsch avsluttet i 1894 da de to fikk i oppdrag å lage takmalerier for det nye universitetet i Wien. Klimts forslag til fakultetets bilder samsvarte ikke med konservative ideer og ble strengt avvist fordi de var for pessimistiske og for pornografiske. Forslagene til Matsch ble derimot bedre mottatt av fakultetsmedlemmene. Klimt fakultetsbilde "Filosofi" ble tildelt en gullmedalje på Paris verdensutstilling. I Wien var de imidlertid ikke veldig imponert over dette. Som en konsekvens forlot Klimt kooperativet for billedkunstnere og ble grunnlegger og første president for Wien Secession, som skulle være en plattform for ukonvensjonelle og internasjonale kunstnere. Klimt fikk hjerneslag og døde samme år av komplikasjoner fra lungebetennelse.
Gustav Klimt sa en gang om seg selv: ”Det er ikke noe spesielt med meg. Jeg er en maler som maler dag etter dag fra morgen til kveld. Alle som noen gang vil vite noe om meg, bør se nøye på bildene mine. ”Klimt, som bare likte å male i sandaler og en kaftan, spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kunstscenen i Østerrike og er nå en av de mest berømte malerne i landet. Hans malerier, som kan tilskrives Wiener jugendstil, er fulle av symbolikk. Hans foretrukne emne var kvinnekroppen og en åpen, provoserende fremstilling av seksualitet på den tiden. Klimt var av den oppfatning at enhver form for kunst har noe erotisk ved seg. Det sies at han har hatt mange affærer, blant annet med mange av sine klienter som han portretterte. Imidlertid var han alltid ekstremt diskret.
Klimt ble født den andre av syv barn. Faren var en moderat vellykket gullgraverer, så familien levde i svært dårlige forhold. I en alder av 14 år kunne Klimt melde seg på Wien School of Applied Arts med et stipend. Victor Berger og Michael Rieser var blant lærerne hans. Han beundret Hans Makart, en av de ledende historiemalerne på 1800-tallet. Et år etter at han ble registrert, gikk også hans yngre bror Georg Klimt på kunst- og håndverksskolen. Sammen med collegevennen Franz Matsch grunnla de to brødrene et ateliersamfunn i 1888 og godtok mange ordrer for kirker og andre offentlige bygninger. Klimts far og bror Ernst døde i 1892. Den plutselige døden til dem begge og det økonomiske ansvaret han nå måtte bære overfor familien og broren, hadde også innflytelse på Klimts stil. Mens hans tidligere arbeider fremdeles viste noen akademiske trekk, ble hans senere bilder mer moderne og mer kritiske. Det tidligste verket fra Klimts berømte gyldne fase var "Pallas Athene". I årene som fulgte skulle gull spille en sentral rolle og det dominerende elementet i hans verk, som i de berømte verkene "Kysset" eller "Adele Bloch-Bauer".
Det profesjonelle samarbeidet mellom Klimt og Matsch avsluttet i 1894 da de to fikk i oppdrag å lage takmalerier for det nye universitetet i Wien. Klimts forslag til fakultetets bilder samsvarte ikke med konservative ideer og ble strengt avvist fordi de var for pessimistiske og for pornografiske. Forslagene til Matsch ble derimot bedre mottatt av fakultetsmedlemmene. Klimt fakultetsbilde "Filosofi" ble tildelt en gullmedalje på Paris verdensutstilling. I Wien var de imidlertid ikke veldig imponert over dette. Som en konsekvens forlot Klimt kooperativet for billedkunstnere og ble grunnlegger og første president for Wien Secession, som skulle være en plattform for ukonvensjonelle og internasjonale kunstnere. Klimt fikk hjerneslag og døde samme år av komplikasjoner fra lungebetennelse.
Side 1 / 12