Illustrasjonene i bøker og historier er den billedlige fremstillingen av forfatterens fantasi. De følger leseren inn i en verden av fantasi eller understreker begivenhetene i verden i deres uttrykksevne. Allerede på 1700-tallet oppsto ønsket om det borgerlige samfunnet å legge illustrasjoner til verden av bøker og magasiner. Den kulturelle og historiske utviklingen av litterær illustrasjon begynner med dette ønsket. En form for kunst som har blitt hverdag. En kunstform som ble ansett som et håndverk snarere enn en kunst frem til Kunst- og håndverksbevegelsen på midten av 1800-tallet. I tider med fremrykkende industrialisering lette kunst- og håndverksbevegelsen etter tingens naturlige skjønnhet og estetikken til håndverk. Malerne William Morris og John Ruskin begynte å skape en kobling mellom kunst, samfunn og produksjon. Boken flyttet i fokus og tiden for de kunstnerisk illustrerte forlagsutgavene begynte.
Da William Hatherell ble født, ble kongeriket England ledet av Victoria. En regent som sto for fremgang og gjorde England til sentrum for industrialisering. En motsatt pol våknet i kunsten. En lengsel etter magiske vesener og fantastiske verdener utviklet seg, som kunne oversettes til de legendariske historiene om King Arthur og Shakespeares romanhelter. Kunstneren Hatherell mistet seg selv i denne magien. Ofte måtte modellene hans posere i timevis på gårdsplassen hans til han hadde fanget beskjeden om sitt arbeid. Uansett om Julia ventet på balkongen eller aktuelle hendelser, bør det avklares med en illustrasjon. Hatherell lot seg ikke drive og gjennomførte konsekvent sine krav til kunst. I motsetning til hva hans samtidige og klientene mener, satte kunstneren ikke produktivitet og fortjeneste over estetikk.
Zeitgeist og state of the art fratatt Hatherells verk mye av sin opprinnelige kvalitet. Papiret, blekket og til slutt utskriftskvaliteten gjorde stor kunst til et dårligere forbrukerprodukt. Den fine skyggeleggingen og uttrykksfulle bevegelsene til karakterene i Williams ’verk forble skjult for lesepublikummet. Onde tunger var av den oppfatning at det borgerlige samfunnet uansett ikke ville anerkjenne kvalitet. Grove bilder, langt fra Hatherells kunstneriske følsomhet, er helt tilstrekkelig for det forbrukende borgerskapet. Hatherell aksepterte avviket mellom arbeidet sitt og det trykte resultatet. Kunstneren fortsatte arbeidet sitt uberørt, og visste godt at seerne hans aldri kan se den virkelige kunsten i verkene hans. Moderne teknologi får Williams illustrasjoner til å skinne igjen og gir ham den kunstneriske æren han tidligere ble nektet. Kanskje en lang ettermiddag på gårdsplassen hans, tenkte Hatherell at ingen noen gang ville merke forskjellen. Bare noen få generasjoner senere er tiden kommet og skjønnheten til de originale bildene replikeres autentisk.
Illustrasjonene i bøker og historier er den billedlige fremstillingen av forfatterens fantasi. De følger leseren inn i en verden av fantasi eller understreker begivenhetene i verden i deres uttrykksevne. Allerede på 1700-tallet oppsto ønsket om det borgerlige samfunnet å legge illustrasjoner til verden av bøker og magasiner. Den kulturelle og historiske utviklingen av litterær illustrasjon begynner med dette ønsket. En form for kunst som har blitt hverdag. En kunstform som ble ansett som et håndverk snarere enn en kunst frem til Kunst- og håndverksbevegelsen på midten av 1800-tallet. I tider med fremrykkende industrialisering lette kunst- og håndverksbevegelsen etter tingens naturlige skjønnhet og estetikken til håndverk. Malerne William Morris og John Ruskin begynte å skape en kobling mellom kunst, samfunn og produksjon. Boken flyttet i fokus og tiden for de kunstnerisk illustrerte forlagsutgavene begynte.
Da William Hatherell ble født, ble kongeriket England ledet av Victoria. En regent som sto for fremgang og gjorde England til sentrum for industrialisering. En motsatt pol våknet i kunsten. En lengsel etter magiske vesener og fantastiske verdener utviklet seg, som kunne oversettes til de legendariske historiene om King Arthur og Shakespeares romanhelter. Kunstneren Hatherell mistet seg selv i denne magien. Ofte måtte modellene hans posere i timevis på gårdsplassen hans til han hadde fanget beskjeden om sitt arbeid. Uansett om Julia ventet på balkongen eller aktuelle hendelser, bør det avklares med en illustrasjon. Hatherell lot seg ikke drive og gjennomførte konsekvent sine krav til kunst. I motsetning til hva hans samtidige og klientene mener, satte kunstneren ikke produktivitet og fortjeneste over estetikk.
Zeitgeist og state of the art fratatt Hatherells verk mye av sin opprinnelige kvalitet. Papiret, blekket og til slutt utskriftskvaliteten gjorde stor kunst til et dårligere forbrukerprodukt. Den fine skyggeleggingen og uttrykksfulle bevegelsene til karakterene i Williams ’verk forble skjult for lesepublikummet. Onde tunger var av den oppfatning at det borgerlige samfunnet uansett ikke ville anerkjenne kvalitet. Grove bilder, langt fra Hatherells kunstneriske følsomhet, er helt tilstrekkelig for det forbrukende borgerskapet. Hatherell aksepterte avviket mellom arbeidet sitt og det trykte resultatet. Kunstneren fortsatte arbeidet sitt uberørt, og visste godt at seerne hans aldri kan se den virkelige kunsten i verkene hans. Moderne teknologi får Williams illustrasjoner til å skinne igjen og gir ham den kunstneriske æren han tidligere ble nektet. Kanskje en lang ettermiddag på gårdsplassen hans, tenkte Hatherell at ingen noen gang ville merke forskjellen. Bare noen få generasjoner senere er tiden kommet og skjønnheten til de originale bildene replikeres autentisk.
Side 1 / 4