Maleriet "The Slave Market" er et maleri fra 1866 av den franske maleren Jean-Léon Gérôme, som for tiden er utstilt på Cincinnati Art Museum. Markedsbildet, som kan tilordnes realisme, viser en slavehandler med varene som tilbys i det stille hjørnet av en markedsplass. Den daglige objektiviteten til bildeuttrykket følger den kunstneriske tradisjonen med virkelige bilder, med et lag av skjult politisk konnotasjon. Hva kan sees på bildet?

I hjørnet av et slavemarked sitter en handelsmann i den store lukkeren til butikken sin, som tar opp nesten en tredjedel av det totale arealet av bildet. Sentrum av denne firkantede åpningen, som løper tilbake i mørket, er en mann fra tidlig til middelalder som er innpakket i beduinklær. Hans uformelle gest er understreket av et trearmlene i vinduet som en del av den hvite kappen hans henger løst fra. Mannen bruker en turban og ser nedover smuget eller sandstien, røyker et shisha-rør og noen ganger slapper av. På denne stien og følger hans blikk, står to av hans slaver og lener seg mot gjørmeveggen til det enkle huset. Igjen henger fire av hans slaver, en ung svart mann og tre andre kvinner, seg delvis under vinduet hans eller som de som står ved siden av. Hver figur som vises viser en annen holdning med sitt eget uttrykk. Forhandlerens salgsområde er avgrenset av enkle smuldre murstein, i løpet av hvilken det også er en rund lava eller feltstein. Slaverne ble plassert bak steinlinjen på et gammelt persisk teppe med frynser, skinnende midnattblått og glitrende mattblått. Slavehandlerhuset ser gammelt og slitt ut, men ikke loslitt. Snarere danner støvet på støttebjelkene og rammene ved siden av treet et dodgy overordnet stykke som knapt kan tildeles, noe som ser mer og mer velstelt ut når det skrider frem mot loftet. Sammenlignet med en del av markedet til høyre i lyset, merkes det at dette er en andre klasse som slavehandleren prøver å dyktig overspille med sitt uformelle utseende.

For å bli tildelt orientalisme, refererer stedet til området i Midtøsten. Kjernen i bildehistorien er dannet av karakterene, som tilbys billig i et eksotisk, dodgy miljø. I bakgrunnen til slavehandleren er det et mønstret skap med en papegøye som sitter på. Figurene, delvis naken eller halvnaken, som er solgt eller presentert for betrakteren, tilsvarer seksualiserte fantasier støttet av politiske synspunkter. Så du blir umiddelbart klar over den helt nakne kvinnen som står til venstre, og som tilbyr kroppen sin i en erotisk positur. At denne kvinnen, med sitt svarte rennende hår og de fine håndleddet og fotsmykkene, ligner en sigøyner, kan være en tilfeldighet. Med tanke på dette virker bildet enda mer forvirrende hvis du ser på den halvnaken kvinnen som står ved siden av den til høyre med et barn i armene som Jomfru Maria. Hennes kappe så vel som filigranmaterialet som er trukket halvt over hodet på henne og hele hennes holdning, minner om denne middelalderske måten å skildre Guds mor på, spesielt siden blikket hennes også er rettet mot himmelen. Under disse stående figurene sitter andre slaver på de mest varierte måtene. Først huk en kvinne der, til venstre og helt dekket som om hun ville gjemme seg. Det ville ikke være mye å si om henne hvis det ikke var for disse tatoveringene på armen hennes, henna-lignende symboler som understreker hennes persiske eller nordvestlige indiske opprinnelse. Ved siden av henne sitter en kullsvart mann med slående hårpynt og uklippte, spisse negler. I følge smykkene er det veldig åpenbart at de kommer fra en ørkenstamme. Holdningen hans virker dyster og tapt, vendt bort fra betrakteren. Ytterligere to slaver beriker scenen, på den ene siden med føttene strukket ut i søvn og beskylder og tigger betrakteren med en bolle foran føttene.

Sett i sammenheng har bildet “Slave Market” en dyp og detaljert effekt. Uttrykket til hver enkelt figur er forskjellig når det gjelder atferd og egenskaper. Avskjed, likegyldighet samt overdreven visning og beundring kommer til uttrykk i bildet så vel som den kontrasterende effekten av den totale scenen. Selve budskapet bak bildet er altså bak den ytre fasaden, som betrakteren først blir klar over i detalj når han ser nærmere fra utsiden og som uttrykker seg i form av sosiale klager.

---

Slavemarkedet · Jean Leon Gerome